Offentlighetsloven / Eksklusivitet / Kartverket

Offentlighetsloven § 6. Forbod mot forskjellsbehandling

Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon. At ein førespurnad er sett fram av ei offentleg eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje høve til forskjellsbehandling når formålet med førespurnaden ikkje har samanheng med dei offentlege gjeremåla til verksemda.

Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for at det kan gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig for å levere ei teneste i ålmenta si interesse. Det skal gjerast ei ny vurdering av grunngivinga for å gjere slike avtalar kvart tredje år. Avtalar om einerett som blir gjorde i medhald av leddet her, skal vere offentlege. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ålmenta etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav på å få innsyn i.

Den eksklusive relasjonen mellom Statens kartverk, Norsk eiendomsinformasjon og forhandlernettverket hviler tydeligvis på en argumentasjon om at dette er i ålmenta si interesse. Jeg har i dag gjort første forsøk på å skaffe denne argumentasjonen vil veie, men siden den ene personen som kan svare på det hos Statens Kartverk er ute av huset i dag må jeg vente til mandag i tolvtiden. Stay tuned.

Vist 447 ganger. Følges av 4 personer.

Kommentarer

Tar du en kjapp kikk i forskriftene til den nye loven finner du under §4 (Betaling for innsyn), 5. ledd:

" Det kan krevjast betaling for geodata (kart mv.) og eigedomsinformasjon. Betalingssatsane skal vere slik at inntektene ikkje overstig dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane. "

Statens kartverk har dermed fått et uforholdsmessig flott unntak slik at de kan ta betalt i bøtter og spann. Men skal egentlig alle vi brukere betale i dyre dommer for samme innhenting og bearbeiding som uansett ville blitt gjort. Sprøtt.

Tilgangen til kartdata er den mest synlige og graverende konsekvensen – men hovedproblemet er at vi ikke har en gjennomgående politikk for innsyn og gjennomsiktighet. Eller i beste fall har vi en klattvis politikk.

Offentlighetsloven kunne vært en døråpner med en krystallklar og tydelig beslutning i at offentlige data skal være offentlige. I stedet har unntak som det over ført til at loven har endt opp som et bolverk for særinteresser.

I praksis har Norge valgt at kart, det skal håndteres av Google Inc i California, det.

Jeg det er trist at det er IPOen til Google som skal finansiere norske mediers kartbruk. Det man selvfølgelig ønsker seg er noe tilsvarende det man har lagt til grunn i USA:

Title 17 USC §105, Subject matter of copyright: United States Government works, provides that “Copyright protection is not available for any work of the United States Government,” defined in Title 17 USC §101, as “a work prepared by an officer or employee of the United States Government as part of that person’s official duties.” Therefore, only those works solely authored by US Federal Government employees are not protected by copyright in the United States.

som jo hadde vært herlig, men i all den tid vi bor her er vi jo stuck med denne nye offentlighetsloven (eller PSI om man finner den strengere på noen punkter) og da er det fristende å se litt nærmere på hva den faktisk sier. Noe av det som gjør praksisen til Statens Kartverk problematisk er jo ikke bare at de skal ha rimelig avkastning, men organisasjonsformen med Norsk Eiendomsformidling og et fordyrende forhandlernettverk som videreselger denne informasjonen. Om man ser på inntektene statens

I forskriftene bruker de Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd som beskrivelse av entitetene som har disse mulighetene. Et eksempel på et slikt organ er helt sikkert Statens Kartverk selv, men hva med det statlig eide ASet Norsk Eiendomseiendomsinformasjon? Om man følger definisjonene i loven om miljøinformasjon er et offentlig organ:

a) ethvert forvaltningsorgan som er omfattet av offentleglova § 2.
b) rettssubjekter som utøver offentlige funksjoner eller tilbyr tjenester til allmennheten, og som
er kontrollert av et organ som faller inn under bokstav a. Dette gjelder likevel ikke for aktiviteter som drives i konkurranse med private. Offentlig kontroll foreligger når organet som faller inn under bokstav a, oppnevner mer enn halvparten av medlemmene av rettssubjektets styrende organer eller på annen måte har bestemmende innflytelse over rettssubjektet,
c) rettssubjekter som ved lov, forskrift eller på oppdrag fra organer som faller inn under bokstav a eller b, har til oppgave å utføre offentlige funksjoner eller tilby tjenester til allmennheten som vedrører miljøet. Dette gjelder bare for miljøinformasjon som knytter seg til disse funksjonene eller tjenestene.

Så ja, muligens innbefatter det NE også. Men er det fordyrende forhandlernettverket til Statens Kartverk innbefattet? Kan de fortsette å selge kartverk slik de har gjort?

Uansett sier forskriftene ingenting om at organer som formidler kartverk er unntatt enerettsklausulen fra selve lovverk. Det må derfor falle på Statens Kartverk å levere overbevisende argumentasjon for at distribusjonsmåten igjennom NE og forhandlernettverket er allmenhetens beste interesse. Eller hva tror dere?

SK ville forståelig nok gjerne ha spørsmålet skriftlig.

1. Konstituerer avtalen mellom SK og NE forskjellsbehandling i forhold til §6 og i så fall hvorfor er det i “ålmenheta si interesse”?

Offentlighetslovens, § 6. Forbod mot forskjellsbehandling, forbyr forskjellsbehandling og ekskluderende avtaler ved gjenbruk av offentlighet informasjon med mindre dette er i “ålmenheta si interesse”. Etter det jeg kan se relasjonen mellom det offentlige organet Statens Kartverk og det statlige foretaket Norsk Eiendomsinformasjon nettopp av en slik karakter. Om dette ikke skal være i strid offentlighetsloven kreves det en begrunnelse for at dette er i offentlighetens interesse.

Jeg har forsøkt å finne en slik argumentasjon uten hell, men regner med at den eksisterer. Kan jeg få den tilsendt?

2. Regner SK NE som et “organ” hva gjelder lovens forskrifter?

Forskriftene til offentlighetsloven inneholder formuleringen:

“Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.”

Regner dere det statlige foretaket Norsk Eiendomsinformasjon som et “organ” i denne sammenheng? Dette gitt at rettssubjekter som driver i konkurranse med det private vel ikke kan anses som organer?

Bare en liten avstikker mens Even tenker. Det er slike vakre heatmaps/kart som dette vi går glipp av når Statens Kartverk tviholder på dataene sine. I stedet er vi stuck med Google Maps Fatigue.

Laget på basis av OpenStreetMap:

Fra Michal Migurskis blog, om eksperiementer innen design for Oakland Crimespotting.

Ekstrem sendrektighet her. Svaret kom Thu, Feb 26, 2009 fra juristen Laila Aslesen (Laila.Aslesen@statkart.no):

Jeg viser til din e-post av 26. januar 2009 hvor du stiller to spørsmål vedrørende forholdet mellom Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE). Beklager at dette har tatt litt tid å besvare.
Det første spørsmålet er hvorvidt avtalen mellom Kartverket og NE konstituerer forskjellsbehandling i forhold til § 6 og i så fall hvorfor er det i “ålmenheta si interesse”?
Kartverket og NE samarbeider tett og dette har sin bakgrunn i at staten har tillagt disse to organene oppgaver som hører sammen. Dette samarbeidet er nærmere formalisert i flere avtaler. Mange av disse avtalene gjelder drift og vedlikehold av IT- systemer. Jeg vil gå ut fra, i forhold til samtalen vår på telefon, at du mener avtalen om at NE ivaretar formidlingen av Kartverkets geodata til brukere utenfor Norge digitalt.
Denne avtalen et forankret i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), ”Norge digitalt” – et felles fundament for verdiskaping og senere retningslinjer fra departementet hvor det er lagt opp til NE skal gi tilgang til offentlig informasjon fra Kartverket for mottakere som ikke er medlem av Norge digitalt. Kartverket mener at NE her ivaretar det offentliges oppgave med å gi tilgang til slik offentlig informasjon og at dette er en oppgave gitt til selskapet på lik linje med at offentlige oppgaver gis til andre organer som det offentlige kontrollerer på den ene eller andre måten.
Det fremgår av § 6, 1 ledd at forbudet mot forskjellsbehandling gjelder der hvor det gis tilgang til offentlig informasjon, og i dette tilfelle er det NE som har oppgaven med å gi tilgang til offentlig informasjon, ikke Kartverket. Avtalen mellom NE og Kartverket går på de praktiske forholdene for hvordan disse to organene skal samarbeide om sine offentlige oppgaver.
Kartverket mener derfor at forholdet mellom NE og Kartverket ikke representerer noen forskjellsbehandling i forhold til private kommersielle aktører i markedet og således ikke er i strid med nevnte bestemmelse.
En annen sak er spørsmålet om hvor mye det offentlige skal tilrettelegge informasjonen i forhold til markedet. Gode offentlige tjenestetilbud på dette området kan bli oppfattende som konkurrerende virksomhet fra private aktører. På den annen side gir godt tilrettelagte tilbud fra det offentlige en bred bruk av offentlig informasjon. Det siste er av staten tillagt stor vekt ettersom det anses som samfunnsnyttig. Kartverket mener imidlertid at dette prinsipielt sett er et annet spørsmål enn det du tar opp.
Det andre spørsmålet du stiller gjelder hvorvidt Kartverket regner NE som et “organ” hva gjelder lovens forskrifter.
NE er et statlig heleid aksjeselskap. På grunn av dette eierskapet og de oppgavene selskapet utfører er selskapet underlagt både regelverket for offentlige anskaffelser (når de gjør anskaffelser) og den nye offentlighetsloven med forskrift. De ville ikke vært underlagt offentlighetsloven hvis virksomheten deres i vesentlig grad hadde skjedd i konkurranse med andre aktører.
At NE er et organ etter offentlighetsloven fremgår etter mitt syn av forarbeidene til lov og forskrift. Særlig klart kan du se dette i høringsnotatet til forskriften og dets utkast til § 4. Når det da i forskriften § 4 skrives ”organ som skal drivast på kommersiell basis, eller som heilt eller dels skal vere sjølvfinansierande, kan ta betaling for informasjon…” så er det en klar hjemmel for blant annet NE til å ta betalt for offentlig informasjon. Organ er i forskriften satt inn i stedet for blant annet en navngivelse av NE i utkastet til forskrift. Meningen med dette var bare å gi bestemmelsen videre anvendelse.
Jeg håper dette besvarer dine spørsmål på en tilfredsstillende måte.

Annonse